Jeg ønsket bare å drikke

Jeg våknet opp rundt lunsj en lørdag i mai. Jeg var i en leilighet som så forferdelig ut. Det var ukjente mennesker i rommet. Dressen min lå på stolen ved siden av sengen, og min relativt nye Audi A6 stod på utsiden. Jeg følte meg ensom, trist og verdiløs. Jeg mente å huske det var noe jeg skulle denne dagen, men festen i går gjorde at jeg hadde så vondt i hodet at jeg ikke orket å tenke. Plutselig fikk jeg veldig vondt i kroppen. Jeg var så redd at jeg skalv, jeg husket hva jeg skulle i dag. Jeg skulle i bryllup til en av mine beste venninner og vielsen startet for en time siden.
Jeg hadde nå vært sykmeldt siden januar. Jobben som daglig leder med stort ansvar for penger og mennesker mente jeg var årsaken til at jeg ikke hadde det bra. Jeg hadde da i flere år jobbet mye og festet hver fredag, lørdag og var ofte ute og representerte jobben i løpet av uken. Dette inkluderte ofte en ganske stor mengde alkohol. Når jeg valgte å ikke jobbe mer, var sannheten at jeg ikke lenger klarte å gjøre jobben min. Det meste av dagen ble brukt til å planlegge neste fest eller å refinansiere slik at jeg fikk penger til å fortsette mitt festliv. Det er alltid en grunn til å feire var mitt slagord.
Det var først i slutten av tyveårene at alkoholen begynte å få stor plass i livet mitt. Før dette var livet mitt fullt av aktiviteter (jobb, utdanning, hobbyer etc.) Jeg hadde så mye å gjøre til tider at jeg ikke hadde tid til å sove. I senere tid har jeg forstått at det jeg prøvde, var å løpe fra mine egne følelser. Jeg kunne aldri gjøre noe litt ­- enten var jeg veldig engasjert eller ikke i det hele tatt. Livet var på mange måter svart eller hvitt. Dette livet ble etter hvert veldig slitsomt. I løpet av tyveårene sluttet jeg med alle hobbyer og skiltes fra min ungdomskjæreste. For hver aktivitet som ble avskrevet, fylte jeg hullet med alkohol. Tanken om at jeg var annerledes forsterket seg etter hvert som jeg ble eldre. Siden jeg var liten gutt har jeg alltid følt at jeg har vært litt annerledes enten litt bedre eller litt dårligere, aldri jevngod. Dette har resultert i at jeg alltid har følt meg ensom og alene til tross for at jeg aldri var fysisk alene. Jeg er kjent for å være sosial og lett å omgås.
Fra den maidagen jeg gikk glipp av vielsen til min venninne, ble livet mitt bare verre og mer uutholdelig. Siden jeg ikke skulle på jobb, kunne jeg styre dagen min akkurat slik jeg ”ville”. Det betyr at jeg stort sett var ruset eller sov. Jeg trakk meg vekk fra alle menneskene som betydde noe for meg. Ikke en gang på fest med mine venner hadde jeg det bra. Jeg ønsket bare å drikke slik at jeg ikke kjente hvor dårlig jeg hadde det, men måtte holde tilbake når jeg var med mine venner. Derfor dro jeg tidlig fra festen med en løgn og gikk på nabopuben å fortsette alene.
I slutten av november det samme året begynte jeg å forstå at jeg ikke klarer å fikse livet mitt uten hjelp. Jeg var da 33 år og uten jobb og leide rom i et kollektiv og forbrukslånene hadde blitt så mange at jeg ikke klarte å betjene de lenger. For to år siden hadde jeg vært daglig leder og eier av et mellomstort salgsselskap, bodde i stort hus og hadde mer enn nok med penger.
Heldigvis hadde jeg venner og familie som ville hjelpe da jeg la meg inn på en privat behandlingsklinikk. I løpet av oppholdet der aksepterte jeg og forstod at jeg er alkoholiker og at det er jeg som ansvarlig for handlingene i mitt liv. Det er ikke omgivelsene som er ansvarlig for hvordan jeg har det. På klinikken ble jeg presentert for AA og 12-trinnsprogrammet som en løsning. Tilbake hjemme fant jeg en AA-gruppe hvor jeg for første gang kunne kjenne følelsen av å være som andre. Det var en mann på min egen alder i den gruppen som guidet meg gjennom de tolv trinnene. Han hadde gjort det selv og kunne fortelle meg akkurat hvordan han hadde gjort det. Gjennom denne prosessen lærte jeg meg selv å kjenne på godt og vondt. Jeg lærte hvordan jeg skal leve mitt liv uten å være styrt av frykt, ensomhet og løgner. I dag har jeg ny jobb, familie og venner. Jeg har fått tilbake det jeg mistet når jeg bare tekte på meg selv og alkoholen, og jeg slipper å rømme fra meg selv. Jeg trenger å fortsette å jobbe med meg selv, og får hjelp til det gjennom mine ukentlige AA-møter. Jeg har også fått gleden av å veilede andre gjennom de 12 trinn og som takk får jeg lov å leve et liv uten frykten for å ikke være god nok.